Selvmedlidenhet.

Og såret stolthet. Det er det Isis føler for tiden.
På fredag fikk vi endelig tatt henne med til veterinæren for en fullstendig "touch-up" (om du kan kalle det det?).

Førbilde:

Diva på saueskinnet fra Ikea.

Vi fikk henne sterilisert, chippet, vaksinert og barbert (store fæle klumper i pelsen som hadde tovet seg).
Hele pakken, liksom!
Og selv om hun var fullstendig i svime og ikke klarte å stå på føttene når hun kom hjem igjen så skulle hun absolutt ikke ligge i sofaen der jeg hadde ordnet "seng" til henne ("seng" bestående av et håndkle med en plastikkpose under i tilfelle hun tisset på seg).
Så det ble en to-tre timers vaktordning mellom meg og Espen for å passe på at hun ikke gjemte seg under sofaen eller en annen plass det kunne bli vanskelig å få tak i henne. Hun ga litt opp imellom slagene og sov, men hun er virkelig sta denne jenta!

Etterbilde:

Her har hun tryna i puta fordi hun var så dopet.
Legg merke til den flotte barberte bakparten...

Hvis hun prøvde å reise seg så bare dyttet jeg borti henne med pekefingeren. Da falt hun om og sovnet på to sekunder. Seriøst, det hadde ikke vært forsvarlig å latt henne gjøre som hun ville.

Etterhvert som timene gikk syntes jeg hun begynte å bli ganske kald på kroppen og på ørene, så da la jeg et pledd over henne. Leste en plass at katter i narkose har problemer med å styre kroppstemperaturen selv, så da gjorde jeg liksågodt dette.

Etterhvert som hun våknet til begynte hun å vise interesse for plasteret og såret sitt, så da besluttet vi å lage en hjemmelaget body ut av en gammel strømpebukse. Hihi... Så søt!
Men den klarte hun på en eller annen måte å komme seg ut av i løpet av natta! I halvsvime!

Kanskje jeg skulle kjøpt rosa? Den hvite så ikke så "sykehusaktig" ut i butikken...

Men jeg ga ikke opp!
Dagen etter dro jeg til byen for å kjøpe nye plaster og en babybody i størrelse 2-4 måneder (det var den største bodystørrelsen de hadde...). Katta tror jeg er nærmere en 6 måneder gammel baby...

Så nå går hun og surmuler og setter seg ned på rare plasser fordi hun synes den er så ekkel å gå med.

I dusjen. 

Ja, vi har et sånt stygt institusjonsbad.

I senga.

Inni tunnelen. Der sitter hun på kveldstid...

Nå er det tydeligvis nok fotografering for i dag.

Helt til slutt:
Må bare vise dere hvor tynn hun er uten pels bakpå rumpa!

Stakars, Isis. Men du må nok holde ut en uke til når vi skal til veterinæren for å ta stingene på mandag.