Om dagen.

Jeg har jobbet ved Helsedirektoratet siden begynnelsen av januar, men nå er det kun en uke igjen av vikariatet. Det er veldig stressende å ikke vite hva som skjer "neste måned", hvor mye har jeg til å klare meg med tanke på husleie, mat og lignende, ha dårlig samvittighet fordi jeg kjøpte to gensere på salg fordi jeg burde spart pengene i stedet. Jeg hadde allerede printet ut NAV-skjemaene for gjenopptak av dagpenger som jeg tenkte å sende inn tidlig slik at det skulle bli minst mulig ventetid mens saken min ble behandlet.

Men heldigvis kan ting snu til det bedre! Jeg har fått en ny jobb, dog enda et vikariat, men 5 måneder med stabil inntekt er bedre enn NAV. Og gleden over å få seg en ny jobb går ikke bare ut på stabil inntekt. Det går også mye på selvfølelsen, at man bidrar i samfunnet, har mulighet til å være sosial, være en god kollega og gjøre nytte for seg.

Det er ingen ferie å være arbeidsledig. At man konstant bekymrer seg for hvordan neste måned blir, avslag etter avslag på jobbsøknader, skjema etter skjema som må fylles ut, føle at man visner bort både fysisk og psykisk, troppe opp på obligatoriske NAV-møter for å snakke om jobbsøking der alt fra kriminelle til nyutdannede jurister må møte opp kun fordi de har to ting felles; arbeidsledige og under 25 år.

Nei, å jobbe er godt for både kropp og sjel. Å få brukt seg selv.

Å kaste skjemaene for gjenopptak av dagpenger i søpla er noe av det deiligste jeg har gjort på lenge.